Det er slutt,
sier hun.
Slutt!
Jeg orker ikke mer..
Han ser på henne
Lenge
Stille
Ser på hendene hennes
På leppene
På leggene som ligger slynget rundt hverandre, på hennes spesielle måte
Han ser håret.
Det lange, bløte og duftende håret, som kiler sånn når han gjemmer seg i det, og som han akkurat nå har lyst til å ta på en siste gang.
Han ser på henne som han aldri før har sett henne
Stopper ved øynene hennes
Gransker dem
Mens han tenker:
Hvordan kan noe som aldri har begynt
Ta slutt?
Kommentarer
Mange ting det som kan vere slutt før det er begynt. Sjølv er eg aldri “komt i gang og begynt skikkeleg med noko” – og begynner å bli skikkeleg så akterutseilt med alt – her i livet……….som livet og det….etter livet og det……etter det igjen og…….punktum. Så er-far-inga i orden med slikt…………….
Et ord tak heter at alt tar slutt en gang.
Joda Stein Ove men her var jo spørsmålet – i livs-filosofiske forstanden – om nokon kjem “skikkeleg” i gong med livene sine eller om berre allting ruslar og går for “halve maskinen” med slikt og aldri kjem skikkeleg i gong…før det heile er slutt. Noko skilsmissestatestikkane som anna kan kallast dei konkrete bevisene på kanskje. Finn aldri heilt “den rette” same kor lenge ein prøve å leve i trua på det – men same for meg – eg er alltid glad for kvar “kjærleikens stund” som dukkar opp på min veg gjennom livet. Om damene ikkje alltid er like glade i “mi instilling” at allting er til låns her i livet og vil forsøke leve vidare ei stund til – på minnene om det som var enn på det som “er igen av er”- så har no eg til no takka pent for meg når forholda har vorte – kva skal seie…liksom vara over det datostemplinga tilseie. Så Stein Ove må ikkje sjå så forenkla på livet at du snart kan vere kvalfisert som redaktør i ei av tørrpinne avisene her i søndfjorden he he……….
MEN eg vil ta no ein sang for live og la meg sjølv berre rastlaust drive
og blir ei med så vil eg reise i denne dag ville draumar
og bort og bak let vi tanken drive
at kjærleik skal vare heile livet………………
Men men Stein Ove – store problemet av filosofiske arten det og – er å få “damene”…med. Vil som oftast ha noko – meir varigt å vise til – på kludretavla som i skryteboka…for vel-lukka livene sine..
NB. Er ikkje så trist som det høyres ut til Laila om det til tider kan verke sånn..
Godt å høre Jarle! Det morsomme med dikt er jo også den individuelle tolkningen av dem. Her er det fritt fram for egne meninger og vi legger alle litt forekjellige ting i dem, sikkert med utgangspunkt i egne erfaringer.
Diktet handler om nærhet, lengsler etter nærhet.
Jeg føler også at diktet handler om et forhold der partene aldri kom på “sjelelig” bølgelengde (men kanskje kroppslig), derfor hennes frustrasjon og hans tanker om forholdet.
Er det noen jeg beundrer så er det de som har levd et helt liv sammen og fremdeles har bevart ømheten og respekten for hverandre. Å se et gammelt ektepar gå hånd i hånd på gaten er vakkert!
Fint dikt, det Laila!
Nokon som kan leve eit heilt liv saman utan det du nevner Rangveig Frøvik. Det handlar ikkje om å leve. Det handlar om å eksister – og får legge til for dei som forstår det – som levande døde. Høyrt om og at mange døyr sin åndelege inkl. følesemessige død mange år før sin kropslege død – og til meir eg fingranskar den påstanden til meir er eg byrja å få forståinga av – at noko av sannheit kan finnast i enden…av tankerekka/problemstillinga……………
Kva er å tru vidare…..om det skal tru…………………
Takk for kommenatarer, synspunkter og ros. Hyggelig!