Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Nordlyspuls, Sognatreff, Fjordaglimt, nordlending.no og Mjøsby (mandag 22. mars) og 8 andre…

Rennesteinen

Jeg så deg i dag igjen
I soveposen din
Møkkete var du
Tannløs og ustelt
Med koppen foran deg
Samler du penger til neste dose

Vi kaller sånne som deg
Svake
De svake blant oss
Sier vi
Og tenker ikke på
At bare de sterkeste
Tåler
Livet i rennesteinen

Kommentarer

Den sterke er den som tør
vise sine svake sider.

- viktig å lære om livet og om kjærlighet,
for om det er det så lite vi vet…

Har tenkt på dette flere ganger opp igjennom årene også gjennom min jobb i NAV (som jeg nå har permisjon fra).

Rita Nilsen, som var gjest “Viggo på lørdag” forrige gang, fikk meg imidlertid til å skrive dette lille diktet. Beundrer virkelig de som holder ut år etter år med den fornedrelsen som påføres dem gjennom en ruset tilværelse, der mange mister alt, unntatt livet selv.

Ja de mister litt av seg selv også et sted på veien… det er det triste og mang en pårørende søsken, mor og far følger med i dragsuget. Rusen er nok ofte sterkere enn kjærligheten, selv om det er det en ikke egentlig vil, så seirer rusen til et fornedrende liv. Rehabilitering til et rusfritt liv er en tung, lang og vanskelig prosess med stort tilbakefall, men dersom vi kan klare å redde noen til et rusfritt liv, og hjelpe andre til å få et bedre liv ved å finne utav hva som passer best den enkelte og lytte til dem som står i skoene, ville vi nok kommet lengre på vei i den faglige delen av hjelpeapparatet så vel som i det frivillige… nå handler det jo ikke bare om rusmiddelmisbruk og miste sitt fotfeste i livet, men mange andre grunner finnes jo også…

Tror at vi skal hjelpe hverandre,til å hjelpe oss selv.
Tror vi velger selv,og at vi og må velge om vi vil endre livet for at det skal være mulig.
Er det mulig å hjelpe noen som ikke er klar for det,og vil det selv?
For å klare å komme ut av en vanskelig livssituasjon,er det ikke da viktig at vi ser hvorfor vi er der vi er?
Karnskje det verste vi gjør er å synes synd på di som sliter.
Hjelper vi da disse til å bli et offer?
Vi må vel alle ta ansvar selv for livet vårt,med hjelp fra andre,,,,
Hjelp til å ta ansvar selv,ved å være ei hand å holde i:-)
Ønsker oss alle en kjærlig dag

Viggo på lørdag er et godt program, som jeg ser ofte på. Laila kan du skrive dette diktet i sonen Dikt og Vers?

Så bra skrevet Grethe vi kan være der og vi kan bry oss, men vi kan bare hjelpe dem som vil hjelpe seg selv.
Det handler om å ta tak i eget liv, høres lett ut i ordform, men er et must og det finnes hjelpere underveis til å vise veien til enhver sine rettigheter. Men lover og regler må vi alle holde oss til og hverdagen kan være tøff også for noen og enhver, og for hver som ligger nede for eks. pga et rusmiddelmisbruk er det fra 7 til 11 pårørende som rammes.

Livet er ikke rettferdig. Men lover og regler som samfunnet vi lever i har bestemt, må vi forholde oss til.

Annonse