Laila's dikt

Jeg har jobbet noen år i Midt Østen, og har sett mye fælt, men det forundret meg å lære at også muslimene hadde et forhold til Moses, den brennende busk og steintavlene, at de så på Jesus som en profet, slik også de kristne gjorde det i 400 år inntil man i et kirkemøte i Roma bestemte at han var Guds sønn. (farskap fastslått av Paven og hans menn) Så for meg har gudsbegrepet og forståelsen av religion blitt løftet opp på et nytt nivå, uten at jeg har blitt mere religiøs av den grunn, men forstår mye mere enn før. Fortsett med diktene, de gir grunn til ettertanke.

Takk for det! Det gjør meg glad at du og andre reflekterer over det jeg skriver.

Selv vet jeg vel egentlig ikke helt hva jeg ville si med dette diktet, men kanskje aller mest formilde håpet om den grenseløse og tolerante guden, kombinert med tvilen om det faktisk finnes noen gud. Samtidig ønsket jeg å formidle en lengsel om at det finnes noe “mer” og en tro på at han/hun/det er noe som gjør at vi kan være mennesker på godt og vondt, uten å måtte leve innen noen fastlagte normer i tillegg til at det er rom for tvil og raushet. I dag synes jeg desverre mye tro forkynnes absolutt og skråsikkert. Uten snev av tvil. Det passer dårlig for meg.

Søndagsskolelæreren leser også dine dikt, mens Berit blåser hardt i hagen min så verandamøblene danser i vindkastene. Min gudstro har også endret seg noe etter å ha levd gjennom ulike stormer i livet, og noen situasjoner står jeg hjelpeløs ovenfor. Virkeligheten kan bestå både av synlige og usynlige bestanddeler og krefter. Tar man livsløgnen fra et menneske tar man også livsgrunnlaget fra det (kfr Ibsen). I livet gjelder det både å ha realisme og tro på en drøm om noe bedre. Gleder meg over å se at du står midt i livet og fortsatt har en porsjon undring i ditt forhold til det livet kan være.

Jeg vet ikke om noen har tolmodighet til å se hele denne videoen, men den er utrolig lærerik. Bortsett i fra de første par minuttene og hva som kommer etter 1 time og 40 minutter gir denne evangelisten oss sannelig noe å tenke på. Som en ikke personlig kristent menneske fikk jeg sannelig ett og annet å tenke på. I alle fall er det ingen som har vondt av å høre på denne predikantens “vitenskapelige” begrunnelse for troen om skapelsen.
http://www.youtube.com/watch?v=3v6WyeQJTwc

Har ikke fått sett videoen enda men hadde lyst til å legge inn en liten kommentar. Først John Arne, så håper jeg stormen har vært god med deg. Vi her på det sentrale østlandet er skånet for mye ekstremvær. Samtidig misunner jeg kystbefolkningens mulighet til å leve så tett på havets krefter. Havet er en viktg inspirasjonskilde for meg og ved havet finner jeg ro til å gruble over akkurat slike ting som tro, tvil, livet og livets gang. Det finnes mye å undre seg over med utgangspunkt i naturen og i møte med den er jeg helt menneske.