Når urettferdigheten får uskyldige brune øyne
og ei lita møkkete hånd
i slummen i Kampala
stryker deg forsiktig på overarmen
Når du løfter din hånd og klapper hennes varme kinn
med yttersiden av hånda
kommer smilet hos dere begge
og lyser opp
som månen på nattehimmelen
Da, ja akkurat da
skjer det du helst ikke vil huske
men aldri kan glemme